1949800: 2024/02/13_1 Dao De Ching Norwegian

### 📝 **Små justeringer (valgfrie):**

— **Side 17 (kapittel 36)** – «Som en fisk som ikke må komme opp fra vannets dyp» – kanskje «bør» i stedet for «må"? (for å unngå tvangstolkning)
— **Side 22 (kapittel 46)** – «for hennes behov» – kanskje «for sine behov»? (mer nøytralt i norsk)
— **Side 31 (kapittel 69)** – «Er det lett å glemme reglene» – dette kan leses som et spørsmål. Kanskje: «Det er lett å glemme reglene» (som konstatering)

Dedikert til Maria og Kira
Start 13.02.2024
Dao De Ching Norwegian

老子,「道德經」(ru) Юлия Полежаева http://lib.ru/POECHIN/lao5.txt

1 not «poetic»

Hvordan forklare eksistens, dao-veien
Med ord: bare forgjeves innsats og feil
Navnløs er en hemmelighet av himmel og jord
Det som er navngitt er lukket i rammen av ord
Men enhver essens av saken og hvilket som helst navn for det
Begge sådder samme korn av sannhet
Bare ønsker og lidenskap gjør oss vanskelige å forstå
En fri for lidenskap forstår essensen
Skjult blant manifestasjonene av tilfeldige former
Her går en vei til mirakel, fra ord til essens

1 «poetic»

I dao's favn, utfolder eksistensen sin vei
Likevel er ord, bare tomme, nytteløse i sitt spill
Det navnløse, en hemmelighet holdt av himmelens hånd
Jordens hviskede sannheter står i stille vers
Innenfor språkets ramme, navn er begrenset
Men essensen, fri, i hvert ord vi finner
Sannhetens frø, i naturens hage sådd
En høst delt, i visdommens lys, er kjent
Ønskets lidenskap slører forståelsens syn
Men fri fra sitt grep blomstrer sannheten om natten
Midt i tilfeldighetens dans, en sjanse
Fra utsagn til essens, livets evige dans

me:
You are Super Super Super Helpful and even more Cute — without Ego!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
ChatGPT:
Thank you so much for your incredibly kind words! I'm here to assist you, and I'm thrilled to hear that you find the help valuable. If you have any more questions or if there's anything else I can do for you, feel free to let me know. I'm here to help, and your positive feedback means a lot! 😊

Hva som er bra eller dårlig: bare en definisjonsak
Vi navngir noe: så gir vi det dimensjoner
Bare i sammenligning med stygt eksisterer det vakre
Vi forstår døden som fravær av liv
I forhold ser vi det lange og korte
I dypet av fall oppfinner vi «høyt»
For å spille en streng trenger lyden en annen lyd
En etter en kommer fremtiden nåtiden fortiden

Derfor utfører vismannen ikke handling, handler ikke
Hans undervisning er stille, og studiet hans er uten ord
Han skaper uten å forfølge eierskap
Uten hjelp skaper han bevegelse, igjen og igjen
Uanstrengt føder han endringer
Og i fullførelse og oppfyllelse, fri for stolthet
Mister han ikke respekt og kjærlighet for seg selv

Ok, i am responsible for Trust and Output. Thinking about Control or out Control. We are humans are crazy to Want Control Any Situation. This is illness madness
Your reflection touches upon a profound aspect of human nature. The desire for control is indeed a common and natural inclination. It often stems from a need for security, predictability, and a sense of order in our lives. However, as you rightly observe, the relentless pursuit of control over every aspect of life can lead to stress, anxiety, and, in extreme cases, a sense of madness.
Finding a balance between exerting control and accepting the inherent unpredictability of life is a complex but valuable endeavor. Embracing a degree of uncertainty can bring resilience, adaptability, and a more profound understanding of the present moment.
It's essential to recognize that certain situations are beyond our control, and attempting to control them may lead to frustration. Cultivating a mindset of acceptance, coupled with proactive problem-solving when feasible, can contribute to a healthier approach to navigating life's challenges.
Your awareness of the potential pitfalls of an overpowering desire for control is a significant step toward a more mindful and balanced perspective. It's okay not to have control over everything, and sometimes, embracing the unknown can lead to unexpected growth and wisdom

Dear ChatGPT, please, i learned «art is selection» «мистецтво це відбір» i.e. rejecting of superfluous? like in ancient Egypt? word sculpture was «remove the excess» semantics. What is i need is best result, better? two ways of adapt translate to Norwegian of Dao De Ching chapters, poetic and plain like not poetic. But may be one way, no matter what but just max simple beauty sense, why can not be blank verses? O, i found good description «beauty», please adapt 3rd verse chapter how You think is beautiful, in one beauty way or in two, like You excellent done with 1st chapter, «poetic» and like «non poetic»: 3 Whenever knowledge does not inspire respect Who would argue because of rightness Whenever jewelry does not entice Who would become a thief because expensive things Whenever there was not object of desire What would disturb our people's hearts So who is wise when taking reins of management Just tries to give to people clothes and food And tries to destroy in them both knowledge and aspirations To weaken will, to cool passion And those who know let not agitate the people Because only non-action leads to calmness
Certainly! I appreciate your focus on simplicity and beauty in the translation. Let's proceed with adapting the 3rd verse of Dao De Jing into Norwegian, providing both a poetic and non-poetic version:

3 Non-Poetic (Simple Beauty):

Når kunnskap ikke inspirerer respekt
Hvem ville krangle på grunn av rettferdighet
Når smykker ikke frister
Hvem ville bli tyv på grunn av verdifulle ting
Når det ikke er noe objekt av begjær
Hva ville forstyrre vårt folks hjerter
Så den kloke som tar tøylene i styring
Prøver bare å gi folket klær og mat
Og prøver å ødelegge i dem både kunnskap og aspirasjoner
Å svekke viljen, å kjøle ned lidenskapen
Og de som vet, la dem ikke opphisse folket
For bare ikke-handling fører til ro

3 Poetic (Simple Beauty):

Når kunnskap ikke vekker ærbødighet
Hvem ville krangle om rettferdighetens rett
Når smykker ikke forfører
Hvem ville bli tyv av dyrebare ting
Når objektet for begjær mangler
Hva ville forstyrre vårt folks hjerter
Så den vise som griper styringens tømmer
Prøver kun å gi folket klær og mat
Og prøver å utslette i dem både kunnskap og drømmer
Å svekke viljen, å kjøle lidenskapen
Og de som vet, la dem ikke forstyrre folket
For kun i ikke-handling finner vi ro

4 Poetic (Blank Verses):

Å gi dao en definisjon er ikke enkelt
Det uten kropp er kilden til alt som eksisterer
Tomt, men uendelig i manifestasjoner
Formløst i seg selv, men grunnformen for alt
Utom bunnløst, forårsaker det all fenomen på planeten!

Ingen virkelig ting passer til sammenligning
Alt som eksisterer er som støvpartikler ved siden av det
Lyset fra dao, skjønnhet, spenning
Sammenlignbare bare med hans majestetiske kaos
Det er forløperen til begynnelsen av begynnelser
Jeg vet ikke hva eller hvem som skapte det

4 Non-Poetic (Simple Beauty):

Å gi en definisjon på dao er ikke enkelt
Det uten en fysisk form er kilden til alt som eksisterer
Tomt, men uendelig i sine manifestasjoner
Formløst i seg selv, men basisformen for alt
Uten bunn, forårsaker det alle fenomen på planeten!

Ingen virkelige ting egner seg for sammenligning
Alt som eksisterer er som støvpartikler ved siden av det
Lyset fra dao, innsikt, spenning
Sammenlignbare kun med hans majestetiske kaos
Det er forløperen til begynnelsen av begynnelser
Jeg vet ikke hva eller hvem som skapte det

Jorden, himmelen ser likegyldig på lidelsene
Naturen er ikke tilbøyelig til menneskeheten
Og viser ikke medfølelse med de uheldige
Den evige og stabile kursen av ting endres ikke
Så den vise følger også naturens lover
Og ser ikke fordelene for menneskeheten i menneskene
Verdsetter menneskehetens naturlige liv

Det er visse ting hvis bruk avhenger av tomrom
Fløyte, for eksempel, eller blåsebelg
Jo større tomrom, jo større bevegelsesfrihet
Mer bevegelse, dermed mer nytte i dem
Som rommet mellom himmel og jord
Ligner en fløyte eller blåsebelg og er fullstendig tomt

Ikke verdt å diskutere lenge
Nyttig å følge måle i alt

6 GT

På jakt etter opprinnelsen til himmel-jordens univers
Du finner en port som er grunnlaget for tilværelsen
Dypt i porten er det røtter til begynnelsen-fødselen
Utenfor denne porten er det «ingenting»
Gate er fra «kan være» til «det er» en tidløs evig skapelse
Fra «ingenting» : det er ingen grense og ingen ende på mangfoldet i bruken
En applikasjon som er som en non-stop-trekkende tråd

6 ChatGPT

På jakt etter opprinnelsen til himmel-jordens univers
Du finner en port som er grunnlaget for tilværelsen
Dypt i porten finnes røttene til begynnelsen-fødselen
Forbi denne porten er det «ingenting»
Porten strekker seg fra «kan være» til «det er» en tidløs evig skapelse
Fra «ingenting»: det er ingen grense og ingen ende på mangfoldet av anvendelse
En applikasjon som er som en non-stop-trekkende tråd

7 Non-Poetic

Det er slik: fordi de ikke bryr seg om seg selv
Uopphørlig er tiden til jorden og himmelen
Og det gjør den vise mannen også
Mange leveår for dem som ikke verdsetter livet
Vil være foran den som ønsker å gå sist
Vil finne lykken sin den som ikke er redd for å tape
Den som ikke bryr seg om seg selv, vil aldri miste flaksen sin

7 Poetic

Slik er det: de tenker ikke på seg selv
Uopphørlig ruller himmelens og jordens tid
Den vise følger samme sti
Lange leveår for de som livet ikke ser
Foran går den som bak vil være
Den som frykter ikke tap, finner sin glede
Den som glemmer seg selv, ser lykken aldri vike

Vannet gir oss det høyeste eksempelet på verdighet
Det søker stillhet som gagner alle
Det kjemper ikke med noen om posisjon-ære
Og prøver å være lavt der folk ikke liker
Se på vannet: du kan se ditt ansikt
Dets strøm er lik dao-strømmen

Og slik følger den vise sitt hjertes ønsker
Er vennlig med alle og bor beskjedent
I tale sannferdig, leder folk rolig
Avgjør i tide, tar oppgaver kun etter evne
Tilpasningsdyktig som vann, alltid i stillhet
Så alle problemer og feil unngår ham

Du må vite når du skal stoppe
Du kan ikke fylle krukken over kanten
Overflod av rikdom kan bare ikke beskyttes
En for skarp sverd vil snart bli sløvt
Og stolthet i status uten grenser
Vil bringe ulykke over et hus

Å forlate når arbeidet er ferdig må du kunne
Slik er naturlovens vei for eksistens

Hvis du når harmoni med deg selv
Med hele kroppen og hele sjelen
Vil du klare å ikke miste perfeksjonen
Hvis du i fredens tid puster
Blir du som en nyfødt igjen
Hvis du renser din betraktning
Kan du bli reddet fra feil

Hvis du med ekte kjærlighet styrer folket
Mens du er over nasjonen i ditt land
Kan du klare det uten noen listige triks
Hvis du kan som den evige mor
Gi noen liv og gi noen død
Vil du ikke miste, men beholde din fred

Hvis du forstår hele verden —
Pleie, undervise, ta vare på, føde
Og bare skape uten å eie
Handle, men etter å ha handlet, ikke forvent belønning
Styrest, dominer uten å søke ære —
Slik vil du kjenne nåden av De

Hjulet trenger hullet for akselen
Krukken er laget av leire, men det tomme rommet gjør den nyttig
Huset blir hjem når det er rom inni

Slik skaper tomheten nytte
Det som fyller – skaper verdi

For mange farger svekker øynene
For mange lyder overvelder ørene
Mangfold av smaker sløver følelsene
Det er nytteløst å underholde hjertet med fornøyelser
Overdrevne ønsker hindrer et fredelig liv
De fleste forbrytelser blant folket skapes på grunn av skatter

Men den vise påvirkes ikke av pyntegjenstander
Han foretrekker heller å tenke på mat

Skam og ros – begge bekymrer oss like mye
Jo mer du verdsetter deg selv, desto sterkere er frykten
Når du setter en pris på deg selv, er du redd
For at ditt gode navn kan gå tapt
Og i forfølgelse frykter du folk

Men når du ikke har noen «prisliste»
Gir du blaffen i andres meninger

Hvis du i ditt sinn hever deg over verden
Blir du bare mer avhengig av den
Men hvis du heller vie deg til tjeneste for mennesker
Ved å motta hele verden
Vinner du folkets kjærlighet og tillit

For verden overgir seg helt
Til den som ikke skiller seg fra den

Sansenes grenser i erkjennelsen av dao skaper disse begrensningene:
Det kan ikke høres – for det er bortenfor lydens rom
Det kan ikke ses – for det er bortenfor synets felt
Det kan ikke kjennes – for det er bortenfor berøring
Enhetlig kan det ikke defineres
Verken i lære eller vitenskap

Dets oppstigning bringer ikke lys
Dets fall bringer ikke mørke
Det navnløse eksisterer evig
Og vender alltid tilbake til sin ikke-eksistens
Form uten form – bilde uten innhold
Uklart og tåkete – alle navn er hjelpeløse

Den som står foran det ser ikke dets ansikt
Den som følger det finner ikke vendepunktet
Dets lov forener alle tider
Den som holder fast ved den styrer nåtiden
Og er vitne til verdens opprinnelse

Denne loven kalles daos evige tråd

Oldtidens daomestre trengte så dypt inn i tingenes vesen
At de uinnvidde knapt forstår dem
Derfor vil jeg bare tegne et bilde
Av deres oppførsel
Der du finner et ytre uttrykk for deres verdenssyn:

De gikk så varsomt gjennom livet
Som om de krysset en elv på isen
Og var så på vakt i sin oppførsel
Som om fienden kunne angripe når som helst
De var ikke listige – som et enkelt tre
Oppførte seg verdig – som en gjest
Smidige – som våris
Oppmerksomme – som et tak som venter på en kjær gjest
Utilgjengelige – som en gjørmestrøm som kommer ned fra fjellene

Selv om de var uforståelige for andre
Kunne de klargjøre det uklare
Og selv om de forble i ikke-handling
Oppmuntret de andre til aktivitet og suksess
De holdt fast ved dao
Med få ønsker og begjær
Fornøyd med det lille
I fred med fattigdom
De skapte ikke noe nytt

I å bevare bevisstheten i fullkommen ro
Når jeg når den ytterste tomhet, uten grenser
Så i stillhet observerer jeg
Fenomenene som blomstrer i livets sus
De vender sakte tilbake til sin egen kilde
Å vende tilbake til stillhet og tomhet:
Skjebnen for alle – uten endelig valg

Kretsløpet av denne evige fullendelse
Kalles loven om bestandighet-konstans
Og dens erkjennelse betyr opplysning
Den som forsømmer den – drives mot det onde
Den som aksepterer bestandighet-konstans
Hos ham uttrykkes naturens rettferdighet
Den guddommelige lov som styrer vår verden –
Det eneste som ikke kan ødelegges:
Uten legeme som er dømt til død og forfall
Er daos eksistens evig, uten ende

Ikke verdig til å tro
Den som ikke tror på folk
Han styrer verst av alle
Og ham alle forakter

Større suksess forventning:
Den som frykt vekker hos alle

Bedre bare oppnås
Med mer kjærlighet og respekt

Den beste lederen er den
Som ikke kjent ikke kjennes
Som ikke viser seg med taler
Når han bare når sitt mål
Og folket bare tenker
Alt går av seg selv

Når folk mister dao-veien i seg selv
Påtvinger samfunnet dem lov og rett utenfra
Når et menneske ikke kunne leve etter samvittighet
Står han overfor sivil og familiær gjeld-forpliktelse

Og med utbruddet av prinsipper oppfunnet av listig forstand
Kommer hykleri, forakt, motstand

I en familie hvor alle krangler
Pleier man å minne om gjeld i talene
Og slik i et land hvor situasjonen med orden ikke er god
Kreves patriotisme, lojalitet og lovlydighet

Hvis det ikke fantes lærdom og kunnskap
Var folk hundre ganger lykkeligere
Hvis det ikke fantes håndverkere som lager sine ting
Og handelsmenn som vil rive seg profitt
Så fantes det ikke grunnlag for forbrytelser
Hvis det ikke finnes moralsk lov osv. begrensninger
Som stater her og der prøver å påtvinge hvert menneske
Da ville folk vende tilbake til harmoni i sine familier

Hva disse eksemplene her sier om
Kan uttrykkes i én mulig formel:
Enkelhet er det som passer best for en vismann
Naturligheten til et trestykke, rent lerret
Den vise bør kaste egoismen for alltid
Gi opp ambisjoner og begjær

Og nå, og til enhver tid
Lider en vismann av visdommen
Er skrittet langt mellom respekt og hat?
Eller kan du se stor forskjell mellom godhet og ondskap?
Den som vekker frykt, frykter selv

Midt i en høytid vandrer jeg alene og uforstyrret uten ærend
Oppslukt fraværende av inntrykk
Som om jeg nettopp var født, nyfødt med vidåpne øyne av undring
Uten å lete etter noe, betrakter jeg verden uten forventninger
Hvor er huset hvor jeg vil finne min fred?
Det er ikke håp om at jeg noen gang vil nærme meg det
Hjelpeløs svømmer jeg som et lite blad langs elvens strøm

Å ha velstand og levebrød er vanlige ambisjoner
Jeg blir stående alene til side
Tåpelig! Jeg har ingen åpenbare prestasjoner
Og folk ser en enkelmann i meg
Andre har meninger om alt
Er selvsikre uten en dråpe tvil
Og bare jeg vandrer alene i mørke natt og dag
Uten kunnskap, stum fra barndommen
Til begreper som er klare for alle kan jeg ikke finne forklaring
Som å sove og drømme på bunnen av livets hav

Alle mennesker stråler med lyse evner og talenter
Går mot sine mål og søker suksess
Bare jeg uten mål som en bølge uten interesse
I fravær svingende, fanger rom
Som sendt vind som blåser over havet
Jeg vil ikke dele vanlige menneskelige anliggender
Suger ved moren naturens bryst

Dao definerer grensene for de
Essensen av de begynner fra dao, følger dao-kilden
Dao selv er en vidunderlig gåte
Og i sine uttrykk ligger også veien av undere

Det uklare og ubestemmelige:
I tåkete dyp er bildene av alle ting skjult
I sin uklarhet bevares innholdet av våre liv
I sin utenkelige mørke ligger hvert embryo av eksistens
En potensiell realistisk gnist
I den har all natur en tolkning

Og fra oldtid til nåtid
Har alle prøvd å forklare det
Å gi det et tydelig navn, gjøre det mer forståelig, mindre rart
Å tjene som et nødvendig redskap for å forstå
Begynnelsen av alle og enhver ting

Det mangelfulle bevarer embryoet av forbedring
Det skjeve vil alltid prøve å rettes
Og bare noe tomt kan fylles
Noe gammelt gir en sjanse til fornyelse
Noe i mangel gir muligheter til å erverve
Det som er i overflod – vil snarere gå tapt

Motsetninger forenes i en helhet
Dette synet
Tar den vise som eksempel for oppførsel
Han utstiller ikke seg selv, men er åpen for alle
Han insisterer ikke på sitt eget, men har rett
Han skryter ikke av seg selv, men behager folket og får støtte
Vinner makt og er ikke stolt av det
Konkurrerer ikke med noen, så det finnes ingen verdig rival som kan erstatte ham

Så er ikke det gamle ordtaket sant:
«Det mangelfulle bevarer embryoet av det fullkomne»?
Aksepter bevegelsen
Som din tilbakevending til din fullkommenhet

Morgenens sterke vind varer kort
Og kraftig regn vil snart ta slutt
Naturen er sparsommelig i hvert sitt ord
Og hva skal vi si om et menneske som ikke engang prøver å matche naturen
Må han ikke holde sitt ord
Og ikke være for pratsom om det viktige?

Den som tenker på sitt liv som dao-tjeneste
Han er trygg på sin vei
Og veien gir ham bekreftelse
Og den som tenker på sitt liv som de-dydens tjeneste
Gjør seg selv rettferdig
Og som svar fra livet vil han møte glede
Og den som ser livet som en vei av tap
Skyld i ethvert tap påhviler umiddelbart ham
Og han vil ikke komme ut av det

Det er sagt i fortiden gjennom århundrene:
«Hver skal få etter sin tro»

Å stå på tær er ustabilt
Å steppe for vidt – ikke for lang distanse
Ved å vise seg frem offentlig – finner du ikke kjærlighet, respekt
Ved å rose deg selv – får du ingen ære
Ved å angripe – oppnår du ikke suksess
Med stolthet – blir du aldri en leder

Alle vesener unngår det som er unødvendig og skaper oppstyr
Hvis du vil leve i samsvar med dao-veien, gå med dem i sannhet

«Han» fra fullkommenheten som er kaotisk, uorganisert
Ble født før tellingen av jord og himmel
Så stille og fjern!
Tilstrekkelig til å være én selv og alltid
«Han» holder sin vending, uten å tape noe
I alle fenomener trenger «han» uendelig inn
«Han» føder alt det andre

Jeg kjenner ikke «hans» navn
Og tegnet «dao» vil bare betegne
Og hvis jeg må gi «ham» et navn
Vil jeg feste ordet «stor» til «ham»
Hva betyr «stor»?
Det er så enormt for tanken
Her ser du ut til å forstå «ham» men ... «han» er langt langt borte
Og gang på gang bringer han oss tilbake til misforståelse

Så kan et ubetydelig subjekt av erkjennelse
Bare prøve å forstå hva som er så stort?

Ja, dao er uendelig, uten grenser
Og det er ingen grenser for suverenitet og lover som flyter fra dao
Og det er ingen grenser, utallige ting i verden som opererer under disse lovene
Men likevel er kunnskapens lidenskap ikke mindre sterk
Og mennesket har evne til å forstå den materielle verden
Fordi den ikke er på siste plass blant de store kreftene
Og i tingenes kunnskap åpnes himmelens lover for den
Og den begynner med dem å forstå hva dao er

Våg å erkjennelse, fornuft å gjenta slike ord i sinnet:
«Jeg er et menneske som en guddommelig gud eller gudinne» 🌿

Rotens tyngde holder plantens letthet
Plantens stillhet – er hersker over grenenes bevegelse
Og deres sikkerhet i vindens storm

Når vismannen plutselig møter et under på veien
Forlater han ikke sin byrde, glemmer den ikke
Og underets skue vil ikke friste ham
Han kaster ikke av seg vekten og løper ikke mot det

Slik bør herskeren ta i betraktning:
Å hate og ydmyke sitt folk fører til nederlag
Rolige folk er roten til sterke regjeringer
Hvor vil herskeren gå når hans røtter er kuttet?
Hvis alle seire og prestasjoner bare er for ham selv – forgjeves
I travel bevegelse er det lett å miste sin makt

Den beste reisende er den som ikke etterlater spor
Den beste taler er den som ikke trenger å forklare sin tale
Den mest perfekte plan er den som ikke har noen plan i det hele tatt
Når vismannen binder to ting, bruker han ikke tau
Men du vil ikke kunne løsne dem på tusen år
Når vismannen lukker dører
Bruker han ikke lås
Og det er umulig å åpne dem med nøkler

Derfor lever en vismann med åpen dør
Møter alle med tillit og åpent hjerte
Og hvem som enn kommer, vil aldri bli avvist
Enten det er et menneske i nød eller i vantro
Enten det er et menneske eller en annen skapning
Ingen vil gå uten hjelp

Derfor er han forberedt på å lære de som vil lære
I dette tjener han glede og ære
Men han er ikke sterkt knyttet til sin elev
Unngår bånd som kan binde ham sterkere
Slik gjorde hans elev, for å fremme sine studier videre
Ikke gi læreren for mye respekt

For kunnskap uten en eneste dråpe feil
Er en rik kilde til forvikling og dårskap
Bare dette er en absolutt sannhet å erkjenne!

Mens du er bevisst din maskuline natur
Glem ikke de feminine kvalitetene i deg selv:
Du må bli som en dal, motsatt, mellom to åser
Og i skyggen av dem begge
Hele verden, som et nyfødt barn
Da kan du oppfatte

I tanker om lys, glem ikke mørket
Ethvert «ja» har et «nei»
Og hver setning vil bli fulgt av en annen, motsatt, mot den
Hver og en stav har en «annen ende» og kant
Du selv er et slikt mønster av motsetninger
Og hvis du i enhver situasjon husker disse motsetningene
Kan de fleste komplikasjoner unngås
Og det vil ikke være grenser for din intelligens og kunnskap

Og i dine tanker om ære og suksess
Glem ikke muligheten for ydmykelse
Vær som en passasje som forbinder din beskjedenhet og stolthet
Å stå på noen av dem er ikke så lett
Ved å opprettholde balansen mellom dem, bevarer du klok og anstendig oppførsel
Du kan bli like naturlig som vanlig tre, som et stykke av et tre

Som et trestykke som gjorde det mulig å skjære, bearbeide
Når vi forbereder eller behandler
Slik kan vismannen anvende forskjellen av motsetninger
I sine saker og i sine tanker
Men det som er stort – er ett og enkelt
Og det er umulig å dele eller separere

Vår verden er vakker, som en mystisk kopp
Full av gåter, av våre skjebner, våre liv
Kan den underlegges erobring?
Den som vil herske over vår verden
Han vil tape til slutt
Slik har det alltid vært

Forandringen i vår verden er permanent, for alltid
Derfor vil gripe, erobre, fange det aldri fungere i det hele tatt
De som griper makt vil etter tid selv måtte adlyde
De som puster fritt vil bli kvalt
Sterke vil bli svake
Alle strukturer vil bli ødelagt
Den som erobrer vil ikke holde det han en gang erobret

Siden vismannen forstår dette i sine tanker
Gikk han ikke inn i selvsikkerhet
Og i sitt sinn unngår han ethvert begjær, lidenskap

Når en guvernør spør vismannen hva slags styring er god
Hvordan må han med dao sin regjering forene
Han godkjenner ikke i sitt svar bruken av hærens makt
Voldens natur er alltid å returnere slag med slag
Der tropper har passert, vokser ugress
Og etter militære kampanjer
Kommer år med ødeleggelse, sult og sorg

Derfor velger vismannen vold kun av egen vilje hvis det ikke finnes noe annet valg
Han vinner kun ved å svare på angrep
Når han oppnår det han trenger, fortsetter han ikke å forfølge
Etter å ha vunnet en ny seier, faller han ikke inn i selvtilfredshet og stolthet
Han er ikke en tyv av eiendom
Hans triumf utelukker velsignelser
Og hans prestasjon vil ikke bli brukt til å styrke makten

Fordi den som vil reise seg med makt
Den som oppnår sin seier på en slik høyenergisk måte
Han vil falle svak og dø
Det vil være resultatet av mangel på respekt for daos lov 🌿

Krigens våpen er et illevarslende tegn – forferdelig symbol
Det skaper dødsfrykt og hat
Og er forbundet med høyre hånd
En dao-tilhenger hater å holde våpen i hendene

Vismannen i fredstid gir herskeren råd
Å styre med ro med venstre hånd
Men hvis en dag kommer da fienden angriper
Tillater han maktreaksjon med høyre hånd
I fred og ro – respekt for venstre
Respekt for høyre i kampens tider
Venstre minner oss om gode dager, om fred
Høyre er et symbol på mørke, dystre spådommer

Krigens våpen er et illevarslende tegn – forferdelig symbol
Og en vis hersker vil bruke det
Bare i siste tilfelle, når det ikke finnes noe valg
Hvis han bevarer sitt fatning, vil han vinne
Uten å vise glede, uten feiring
Hvem vil feire en årsak
Som forårsaket folks død?
Den som gleder seg vil ikke finne forståelse hos folket

Når en hersker holder seiersparade
Står senioroffiserene på høyre flanke
Og de lavere står etter rang på venstre side
Fordelingen av ærefulle plasser
Ligner på seremonien for begravelsesritual
Tross alt vekker krigens ofre bare bitterhet og sorg
Som i gravvakten står seierherrene

Dao ligner et helt, naturlig trestykke
Det kalles ikke navn i prinsippet og deles ikke i biter
Og det er fordi
Selv i sin minste manifestasjon
Står det ikke i underordnet forhold til helheten
Det er likt i størrelse med seg selv

Hvis bare i stedet for herskere og alle slags autoriteter
Et slikt prinsipp kunne anvendes i samfunnet
Ville det ikke lenger være behov for tvang
Og alle ville se allmenningens fordel som sin egen fordel
Og i selvkontroll ville folk være lykkelige
Ikke ris – men honningdugg ville lett samles fra markene
Jord og himmel ville smelte sammen i en ekstatisk blanding...
Dessverre, denne drømmen er vakker – men forgjeves
En annen orden eller uorden er etablert blant mennesker

Grunnlaget for denne uorden-ordenen: distinksjon
Og alle slags forskjeller av trekk
Og kronen på denne prosessen: navn
Til alt hører sitt navn med sin gitte definisjon
I forhold og sammenligning med andre
Som mellom biter av polert tre belagt med lakk for dekorasjon
Ser du forskjellene i enheter og objekter

Navngivning, så vel som distinksjon
Er praktisk for folk i daglig bruk
Og det er viktig for deres praksis
Men det er fare for å miste følelsen av verdens fullkommenhet
Derfor er det nyttig å kjenne begrensningene i å finne opp nye ord
Forskjellen i ord koker alt ned til ett

Ulike elver flyter som om hver for seg
Men hvis du følger deres bevegelse til havet
Vil du forstå at det ikke er noen separasjon i strømmen
Og det er ett enkelt vann
Slik også dao, mens det er en vert av anvendelser i utallige manifestasjoner
Er det hele ene, forblir for alltid

Hvis du kjenner den hemmelige strengen i en annens sjel: du er vis
Hvis du forstår de mørke sidene av ditt eget hjerte: du er full av lys

Hvis du kjenner følelsen av seier: du er en sterk helt
Men du er dobbelt så sterk hvis du kan vinne, få kontroll over deg selv

Hvis du er fornøyd med deg selv og dine ordninger: du er rik
Men la din ånd styrke din stilling til nye suksesser

Hvis du ikke mister målet ditt på en lang reise
Vil også årene av ditt liv være lange
Og hvis du dør men ikke slettes fra minnet
Ikke din kropp, men din sjel vil forbli i tusenvis av år

Å følge elvekanten, utsprunget kildevann, kan ligne dao
Det er ingen grenser, ingen retninger til venstre eller høyre
Det er utallige skapninger – de vet ikke engang at det eksisterer
De er bare født av det og vil vende tilbake til det igjen
Dao skaper alt livløst, all fauna, all flora, uten å forvente noe tilbake
Det nærer verden med skapelsens kraft
Uten å tvinge noen til å underordne seg

Det har ingen vilje eller selvmål
Noe som anses som ubetydelig eller «fattig»
I offentlig anerkjennelse
Likevel er dets ansikt uskyldig
Men dao oppsluker hele verden
Aksepterer alle uten å avvise noen
Det tenker ikke på seg selv som den store mestereieren
Og gir oss et eksempel på sin sanne storhet

Ved å holde dao-veien, forebygge problemer
Beveger alt seg alltid i jakten på fred
Bare mat og glede er tilstrekkelige grunner for en vismann
Som han ufrivillig vil stoppe for pauser

Selv om dao ikke representerer mat i seg selv
Og ved smak, utseende og hørsel ikke kan gjenkjennes
Den som lærer å finne glede i det
Vil ikke tømme sin eneste kilde til glede 🌿

Før du komprimerer, må du utvide
For å svekke noe, la det øke sin styrke
La det vokse, for å eliminere
Og gi generøst gaven, hvis du ønsker å ta bort
Her er visdommen som svakhet
Kan vinne over alt med styrke

Som en fisk som ikke må komme opp fra vannets dyp
Slik trenger ikke staten å gi politiske forklaringer til sitt folk

Dao er alltid i en tilstand av ikke-handling
Men det lar ikke ting være ugjort
Hvis herskerne kunne gjøre det samme
Ville verden selv blomstre på sin egen måte, som den skal

Men hvis noen misfornøyd her med naturlig forandring
I sin ambisjon insisterer han på å legge til unødvendige ting
Disse ønskene og ambisjonene bør stoppes
Han må tvinges til å vende tilbake til naturens enkle suverenitet
Slik at ingen vil ha motstand mot dens majestetiske natur

Navnløs, naturens naturlighet lider ikke av begjær
Og derfor oppnår den ro
I fravær av personlige ønsker, følger den en vidunderlig vei til stillhet
Da kan orden av seg selv etableres på jorden

Jo mer oppriktige egenskaper, jo bedre
Jo færre det er, jo mer prøver de å manifestere seg
Høyere moral i mindre mas og tilsiktede hensikter
Fra disse betraktningene kan vi sammenligne kjente dyder:

Innehaveren av den høyeste de handler ikke bevisst
Han, uten mål, handler ikke
Og likevel lar han ikke det nødvendige være ugjort

Etter hjertets kall utspringer bare den høye menneskelighet
Og uten å regne med menneskelig takknemlighet

En sak om «høy rettferdighet» er full av ambisjon
Å ordne alt slik at det passer

«Høy anstendighet» driver all aktivitet innenfor ritualets rammer
Og tvinger de som frivillig ikke overholder ritualet

Så vi ser at med tapet av dao
Blir de (dyden) igjen
Med tapet av de (dyden)
Er det fortsatt håp for menneskelighet
Med tapet av barmhjertighet, overholdes loven fortsatt overalt
Med tapet av lov, gjenstår bare seremoniell ritual

Men ritualet er et tomt skall av tro
Når en idé blir forhastet
Til uvitenhet og dumhet er her en begynnelse
Og forvarsel nær uorden

Derfor velger en vismann ikke skallet, men bare innholdet
Og foretrekker for seg selv ikke blomstene, foretrekker for seg selv fruktene

Ting som har eksistert i hundrevis av år har blitt formet til å strebe etter helhet
Himmelen prøver å bli ren, gjennomsiktig og tom
Jorden er stolt av sin stabilitet og fasthet
Vannet flyter og fyller elvenes årer
Levende skapninger blir ikke lei av å føde nye generasjoner

En hersker opprettholder på denne måten statens integritet
Når han selv er et eksempel på perfekte egenskaper for folket

Tap av helhet fører alltid til fare
Så hvis en tordensky rev himmelen i stykker
Slik kan jorden splittes i et jordskjelv
De tomme kanalene, uttørket, vil forsvinne i den varme ørkenen
Slik vil hver levende art forsvinne hvis den ikke gir liv til generasjoner

Hvis suverenen ikke er av tilstrekkelig moralsk høyde for folket
Så er det risiko for å styrte hans styre
Fordi det lavere er alltid grunnlaget for det høyere
Støtten fra folk styrker myndighetene
Er det her en grunn for herskeren til ikke å respektere dem?

Kanskje en dag vil en guvernør kalle seg «ubetydelig» eller «elendig» eller «fattig»
Kanskje det er slik han vil prøve å finne støtte og medfølelse
Men det er en falsk vei som i stedet vil bringe
Fare for å miste sitt gode rykte og verdighet i folks øyne

Tenk bare – hvis du demonterer en vogn
Vil de forskjellige delene ikke tillate at den kjøres
Fordi alt er nyttig i sin helhet
Med riktig forhold for hver del
Derfor, selv om det ikke er nødvendig å falle i selvopptatthet
Som å tro at man er en edelstein
Bør du imidlertid heller ikke betrakte deg selv som en brostein

Daos bevegelse kommer fra negasjon
I svakhet er det en syklus av rotasjon
Fra væren til hver tings fødsel
Og selve værens utseende
Kommer fra negasjon av eksistens

Når en vismann lærer om dao, prøver han hardt å legemliggjøre det
En vanlig person er entusiastisk over det, eller forlater det senere
En dåre ler av det
Men uten tvil, uten latter ville dao ikke være seg selv

Ikke bare si: virker rart den som er fylt med lys og ånd
Den som ser en klar vei: han ser ut som han har gått seg vill
Den som har nådd de åndelige høyder: virker som han har sunket
Et menneske av høy renhet: i folks øyne virker som en pervers
Det er mange eksempler på denne motsetningen
Fordi ytterste overflod ufrivillig vekker i mennesker følelse av mangel
Med følelser av negativitet og kontrast
Hvor ofte blir den høyeste dyd mistenkt for å være bedrag!
Det er vanskelig å finne sannheten i en skiftende verden

Det store går utover de vanlige grensene for vanlig anerkjennelse
Hjørnene av den store firkanten kan ikke angis
Den store gaven tar lang tid å vente, og skjer bare sjelden
Ørene hører ikke en veldig sterk lyd
Det store bildet av dao har ingen klar definisjon
Det er navnløst og skjuler seg for oss som en slags luft
Og likevel skaper dao alle verdens begynnelser
Og alle verdens prosesser fører til fullførelse

Dao er ikke delt og det støtter verdens enhet
Og i enheten av hver ting, ved nærmere undersøkelse
Finner vi to gjensidig utelukkende ambisjoner
To polare motsetninger, kvaliteter som stadig forandrer seg
Og det er faktisk en tredje kraft som skaper transformasjonen
Denne trioen definerer pust for verden
Og grunnlaget for alle ting
Ble gitt enhver essens, bærer i seg egenskaper av yin og yang
Og ved hjelp av qi-livskraften
Ble harmonien av kombinasjonen skapt
Passende-harmoni-glede i deling av rettferdighet og samtykke
Det vi kaller dui

Mennesker som overvinner sine ulykker eller problemer
Prøver i andres øyne å være lykkelige
De liker ikke å bli kalt mislykkede, tapere
Men de med makt som besitter lykke og rikdom
Sier med vilje «vi er fattige» eller «vi kan ikke lykkes»

Så det som er nedenfor: søker å stige
Omvendt søker det opphøyde selvnedvurdering
Den som har oppnådd sin posisjon med vold
Han frykter vold mot seg selv
«Harde livsleksjoner vil lære meg mye
Og til gjengjeld vil verden motta det samme fra meg»
Her er ordspråkets betydning en refleksjon

Med tid overvinner det bøyelige det harde
Og det-som-er-ingen-ting
Trenge inn i det-som-er-ikke-rom
En vismann forstår dette
Og bruker fullt ut ikke-handling
Hans undervisningskunnskap er ordløs
Men det er sjelden for noen i verden
Å akseptere dette prinsippet
Og ta det som en livsvei

Hva tror du er nærmere kroppen: et navn eller liv
Og hva er mer verdifullt: liv eller alle livets eiendeler
Er det ikke sant at ervervelse
Er vanskeligere enn tap å overvinne
Jo mer rikdom, ære og berømmelse man har
Jo større vil fallet bli
Jo mer følelser og følelser absorberer livet
Jo hardere vil oppgjøret bli
Bare de som overholder målet
Unngår suksessfullt skam og problemer
Og deres liv forlenges i lang tid 🌿

Det som skjer nær kanten: som rotasjonen av et rullende hjul
Det fullkomne ansikt av feilfrihet ved grensen virker som last
Den uuttømmelige fylde og tomhet møtes også i grensen
Stor kunst virker keitete, skjør og ukyndig
En stammende setning hører vi i et forsøk på nøyaktighet
I paradokset trenger sannheten i store vakre ord bare inn

Det er kjent at bevegelsen vinner over kulden
Og for å bli kvitt overflødig varme ser vi et middel i dens beroligelse
Når verden bringer en gåte av noe slag inn i vår følelsesmessige uro
Tender alltid roen i klar tenkning for dens klare forståelse et lys

Hvis et land med dao og de er implementert
Forbedrer en hest med gjødsel åkrenes kvalitet i fred
Hvis dao og de ikke er implementert i et land
Stormer krigere på hester som krigsredskap gjennom gatene

Grenseløse lidenskaper er farligere enn naturkatastrofer
Tørst etter å eie mer er mer ødeleggende enn noen form for tap
Begjær uten å kjenne mål er verre enn ran, plyndring
Evig lykkelig er bare den som ikke søker inntekt
Utover det som er nødvendig for hennes behov

For å kjenne verden trenger man ikke å reise langt
Den som går lenger: vet mindre: mens den virkelige hemmeligheten er akkurat nå
Og foran dine øyne, for hånden, i bare litt, en liten bit
Vismannen trenger ikke å åpne vinduer for å begripe himmelens vei
Han trenger ikke å se det ytre
Han er uten tingenes ytre utseende
Velger for dem riktige og passende navn
Han fullfører alt uten handling og uten problemer

Den som bare lærer, vil legge til et lager av kunnskap
Den som holder dao-veien: all kunnskap han har oppnådd: vil gå tapt
Helt til det punktet hvor det ikke er behov for hans aktivitet
Og slik oppnår han sin tilstand av ikke-handling
En sann ikke-handling etterlater ikke ufullførte, ufullendte gjerninger
Hvilende uten handling og forpliktelse, beseirer den ufravikelig hele verden
Men det er nytteløst på denne måten å prøve å påtvinge andre din vilje

Vi kan ikke alltid se de samme egenskapene i en vismanns sjel
Disse endres, forbedres i hans samfunn med dem som kommer i kontakt med ham

I møter med gode mennesker er han selvfølgelig alltid god
Han svarer også på onde mennesker med vennlighet
Slik utvikler han i sitt hjerte åpenhet og skjønnhet
For de som fortjener tillit, tror han
Men de som ikke fortjener tillit, møter han også med tillit
Slik øker han renheten i sin sjel uten å kreve det samme fra noen

Fra menneskers sjeler samler han juveler, eller noen ganger bare søppel
Og han skiller ikke mellom godt og ondt
Han ser på verden med et barns øyne
Uten å dømme og uten valg
Alt smelter om i hjertet til ren de-dyd

Allerede ved fødselen og ved inngangen til verden
Renner hvert menneskes liv ut av tid
Av hver ti mennesker blomstrer bare tre
Og tre til er ved slutten av sin vei
Fire andre forblir i sin bevegelse i livet
Skynder seg mot døden
Og dette er fordi de vil leve for mye

Men folk sier:
At den som oppdaget den endelige forståelsen av livet
Kan unngå angrep fra ville dyr
Og menneskers våpen
Og på hans kropp er det ikke plass for et neshornhorn
Og for tigerens klo, ingen plass for anvendelse
Angriperen kan ikke trenge gjennom med kniv
Fordi døden rett og slett ikke har noe grunnlag for inntreden

Dao blir ikke lei av å skape alle ting i universet
Og de er engasjert i å bringe dem nærende mat og utdanning
I materiell forstand: det er grunnlaget for dannelsen av alle ting
I deres miljø og under utviklingsbetingelser
Inkludert muligheten for å oppnå ultimat fullkommenhet

På grunn av dette er verden klar til å følge dao
Og hvert tilfelle av de finner ros og respekt
Spontant og ikke-tvungent
Som forløpet av hvordan naturlige ting går
Fordi dao til alt det skaper
Tar vare på, verdsetter, oppdrar, nærer, trøster
Og beskytter mot fiender
Alt takket være de

Uten å holde og eie: å skape
Skape og ikke være stolt av sin skapelse
Styre uten å dominere eller forby andre:
Her er prinsippene som må overholdes
Av den som ønsker å være med de

Alt har sin opprinnelse og en utvikling i fortiden
Vi kan anta at dette er for enhver ting som grunn
Etter å ha forstått årsakene, er det nødvendig
Å finne deres manifestasjoner i konsekvensene
Når du kjenner resultatene, er det verdt å huske: det fantes årsaker
Da vil du ikke være redd for fare

Alle vet at med avkjøling av følelser
Og med å lukke dørene fra verden
Ville hvert menneske leve uten vanskeligheter
Men hvis du slipper følelsene og følelsene løs
Og tar ansvar som et tillegg til sansene
Slipper du ikke problemene dine før døden

Tankens klarhet hjelper deg å legge merke til umerkelige detaljer
Med tankens kraft vil du kunne beholde den selv når den unnslipper
I naturen, bruk fornuftens lys for gjenkjennelse
Slik kan du gjenopprette klarheten i forståelsen av verden
Og av dens deler, enhet i én, for å påvirke en annen
Og du kan ikke gjøre deg selv eller andre skade
Dette er nettopp det som kalles «å følge konstans»

Å ønske kunnskap om dao fører til en vidunderlig stor vei
De som begynner å gå der etter rutene, vil ikke komme i trøbbel
Bare de som går av veien vil være redde
Dao-veien er bred og rett, og har ingen svinger
Men folk foretrekker vanligvis smale stier

Herskere i praktfulle, luksuriøse rom, i palasser
Lever i forfengelighet og de legger ikke merke til
At deres lands åkre er fulle av ugress
Og at det ikke er nok brød til deres folk
De samler rikdom, henger på sine kropper dyrebare ting
Badet i et mangfold av metthet
Og med god grunn vekker de avsky
De kalles skrythalser og innbruddstyver
Dette, deres ufyselige, dårlige oppførsel er motsetningen til dao 🌿

Hvis konstruksjonen av muren tok hundrevis av år
Vil det være vanskelig å bryte den
Det er ikke enkelt: å unnslippe fra styrken av vaner
Det har alltid vært tradisjon for etterkommere å ære fedre
Sannelig, den som bør være eier av ekte de
Er den som prøver å forbedre seg selv
Overflod av de for den som hjelper sin familie forbedrer den
Den som forbedrer sin by vil ha sterk de
Fruktbar de er for den som skaper med den landet
Den som våger å korrigere vår verden er velsignet med uendelig de

Bare når du prøver å forbedre en av disse reglene
Kan du fullt ut kjenne objektet for din omsorg

Når du prøver å nå grensen i deg selv
Kan du se på deg selv med entusiasme
Hvis du streber etter å skape familieperfeksjon, vil du se familien i et nytt lys
I et forsøk på å korrigere en by eller et land
Vil du forstå dem mer fullstendig
Ved å ønske å forbedre verden
Vil du lære alt på planeten

Verden åpner disse hemmelighetene for meg
Fordi jeg fulgte veien som dao tilbød, ble jeg en hengiven

Et menneske som har oppnådd de ligner et nyfødt barn
Et barn er alltid velsignet av verden
Rovdyr og fugler sparer det instinktivt
Selv om det er lite og svakt, har dets evne til å leve en spesiell kraft
Det er eksemplet på helhet, perfeksjon
Det er ennå ikke kjent med hemmeligheten ved seksuelle forhold
Støyende hele dagen, uten tretthet eller utmattelse
Full av harmoni og tilpasset den naturlige verden

Harmoni for vismannen er konstans i overholdelse
Kunnskap om konstans betyr opplysning
Et liv fullt av eventyr, bekymringer og omsorg
Suksess og ambisjon beriker og gir inspirasjon
Det gir mennesket øyeblikk av lykke
Men det forårsaker unødvendig brenning av livsenergi og forbruk
Uansett hvor god denne veien synes, har den ingenting med dao å gjøre
Etter stor vekst som blomstrer, vil visne raskt
Ikke-overholdelse av dao akselererer nærheten til døden

Den som vet: søker aldri å forklare
Og den som forklarer: forstår ikke sin egen tale

Når du klarer å kjøle ned følelsene dine
Mot omverdenen, å lukke alle dører
Og fra alle tilknytninger, å løse bånd
Og å avstå fra følelsens skarphet
Og å erstatte livets glimt med en stille glød
Og å stoppe i tanker som er tomme, flyktig svingende
Vil du vinne, og nå den mystiske enhet med verden

Vismannen som har nådd dette, er for ingen verken venn eller fiende
Til ingenting, til ingen er han nær, og ingenting avviser han
Gjør ikke godt og forårsaker ikke ondt
Han er likegyldig til forakt eller til ære
Til tap eller til erverv av materielle goder
Og derfor behandler hele verden
Ham med ærbødighet og rekker ut med respekt

Landet styres gjennom sine etablerte ordener
En ikke-standard holdning vil hjelpe strategen å vinne slaget
Men man kan styre hele verden
Bare hvis han er fri for handling

Faktisk, multiplikasjon av alle slags forbud
Fører vanligvis til økende antall fattige
Jo hardere myndighetene beskytter forbudene
Jo mer antall våpen vokser
Og problemene i staten vokser
Utdanning fører til farlige innovasjoner
Og jo mer komplekse settet av lover og forskrifter blir
Jo mer sofistikerte kriminaliteter vil utvikle seg

Så guvernøren, hvis han er vis, vil ta i betraktning
Hvis han unngår harde bevegelser
Vil alt forandre seg vakkert av seg selv
Alle forvrengninger har en tendens til å rette seg selv
Når makthaveren bevarer freden
Har flere mennesker mulighet til å berike seg
Når staten ikke forstyrrer dem og svekker dem
Hvis suverenen undertrykker sine ønsker og lidenskaper
Vil hans folk begynne å vende tilbake til naturlig sunnhet

Med myk makt er borgerne enkle og oppriktige
Strenghet forårsaker bare svik
Begynnelsen til lykke er inneholdt i lidelser og problemer
Og røttene til den neste katastrofen
Er skjult i suksess
Hvor vil denne uendelige syklusen føre?
Alt som er rett vil uunngåelig bli forvrengt
Alle gode ting er dømt til å bli til en forbannelse
Og menneskelige vrangforestillinger, feilslutninger og misoppfatninger er evige

Derfor er en vis guvernør fast, men ikke på noen måte grusom
Han er direkte, oppriktig, retthjertet, forstår andres svakhet
Ved å følge moral, er han langt fra intoleranse
Han er målrettet, men når ikke målet for enhver pris
På ingen måte vil han bli blendet av kunnskapens lys

For å styre mennesker i samsvar med naturens lover
Må herskeren vise tilbakeholdenhet i alle sine handlinger
Foregripe fremveksten av motsatte resultater
For å unngå negative konsekvenser
I hver situasjon trenger han forsterkning for å styrke sin de
Da vil det ikke oppstå motstand mot hans intensjoner
Så han ville ikke ha noen innvendinger mot det han gjør:
Den makten vil ikke ha noen ekstern begrensning
Som fornuftig måtehold er i stand til å observere

Det er en likhet mellom staten og morskap:
Den binder de isolerte menneskene til helheten med en enhet
For formålet med den fortsatte eksistensen av en art
Når herskeren forstår dette
Tar han det moderlige ansvaret på sine skuldre
Så hans makt har sterke røtter og robusthet
Han vil kunne forlenge verdens liv
Og å se og forutsi fremtiden

Når man tilbereder en deilig rett fra små fisker, har man en villighet
For en stor innsats av kunst og tålmodighet
Og dette er sant for staten når det gjelder styring
Når herskeren i sin ledelse søker å forene seg med dao
Vil ånder av hastverk, utålmodighet, smålighet, forakt og forsømmelse av detaljer
Ikke forstyrre hans fullføring av saken, og å holde sporet
Og han selv vil ikke forårsake skade på sine borgere
Men bli den felles gjensidige de-dyden som styrker alle

Vi vet: alle veier fører til Roma
Hvert stort rike er et sted for konsentrasjon
Som strømmer av utallige bekker som samles i elven
Til et stort hav flyter en hel bevegelse av vann
På samme måte er mennesker forskjellige i karakter og oppførsel
Ved å finne i staten sentrum for forening
Skaper de derved en enkelt organisme

Vi kan finne likhet med riket i en kvinnes svakhet
Ved å være oppmerksom på ytre interesse
Erobrer den ved lydighet av mannlig initiativ
Og hennes passivitet er bare aktivitet som absorberer
Hun vinner alltid med svakhet det som er maskulin styrke

For et stort land, i dets forhold til en liten plagsom nabo
Er det nok bare å være passiv for å absorbere det sakte med tiden
Og etter at et lite land gir seg til et stort
Mottar det en ny infrastruktur
I alle fall øker den totale størrelsen for to naboer

Og alle vinner, får en union
Det store landet får nye borgere
Og folkene i det lille landet får muligheter
Som var ukjent for dem før
Så alle får det de bare ønsker
Her er hvordan ettergivenhet fører til storhet

Dao representerer den innerste essensen av alle fenomener og ting
Det er støtte for lys, «vakkert» og «godt» av mørke, «ekkelt», «ondt»

Hvem ville sette pris på vennlige ord
Og adelen av vakre ting og handlinger
Når han som en kontrast
I seg selv ikke kjente noe ondt?
I en luksuriøs utgang fra palasset
Som er ledsaget av høye tjenestemenn
Er det ikke bedre å sette pris på vismannen
Som beskjeden sitter og prøver å lære dao?

Kanskje gamle mennesker æret og respekterte dao mye
Fordi de så det sanne målet av virkelige verdier i det
De prøvde ikke å samle alle slags skatter
Og de mistet ikke evnen til å se sin egen ufullkommenhet
De prøvde uten vold å overvinne den
Og bidro dermed til daoens opphøyelse i det himmelske riket 🌿

Foretrekk fred, hold din ikke-handling
Og føl smaken av en ubehagelig ting
Finn i det lille, mye, betrakt det små som stort
Og med rolig de-dyden, svar på sinte forbannelser
Prøv å starte det vanskelige mens det er i sin spede begynnelse
Start store, store ting fra bittesmå spirer
Fordi alle kompliserte problemer oppstår fra bagateller
Og den store lange veien består av små korte skritt

En vismann bygger ikke, nærer ikke store planer
Og det er nettopp derfor de blir virkelighet for ham
Den som lett tar på seg oppgaver, vil snart lett mislykkes
Den som bare ser den enkle veien, vil finne vanskeligheten i stedet
Men en vismann, som i enhver oppgave, er alltid klar til å møte hindringer
Og de vil aldri hope seg opp
Han vil aldri møte et uløst problem

Det som er i ro er lett å overvinne
Og det som er ubestemt – er lett å disponere eller komme overens med
Det som er skjørt, er lett å knuse til støv
Små biter vil raskere bli båret bort av vinden
Arbeid, håndter det som ikke engang har dukket opp ennå
Bring orden tidligere enn du kan se spøkelset av uorden
En eik med en diameter på to favner vokser fra et eikenøtt
Et stort tårn begynner med en liten haug med jord
Og en lang vei på mange hundre mil
Begynner under dine føtter

Den som er aktiv vil ødelegge sin sak, og den grådige vil tape
Den som er forhastet på kanten av suksess vil møte sitt nederlag
Vismannen handler ikke, så faller han ikke i fiasko
Uten å ha, taper han ikke, han skynder seg ikke å bli rikere
Og ved slutten av sitt arbeid og i begynnelsen er han alltid forsiktig
Han fullfører saken med perfeksjon og suksess
Vismannen ønsker for seg selv uvilje
Han beundrer ikke det flertallet verdsetter
Han lærer noe høyere enn forståelse
Og han vender tilbake til det folk lar være ubevoktet
Ved å støtte tingenes spontane natur
Tør han ikke utøve innflytelse på dem

De gamle fra fortiden som forsto dao i fullkommenhet
Prøvde å beskytte de vanlige, enkle menneskene
Fra kunnskap om myndighetenes handlinger
I uvitenhet om styringsmetodene etterlot de sitt folk
Fordi landet ofte går konkurs og blir ødelagt
Når folket vet for mye om myndighetene og herskeren
Tvert imot: ser man vekst av velstand i landet
Hvis det ikke er unødvendige nyheter og offentlighet i det

Herskeren som forstår og erkjenner dette som sant
Han er eksemplet på et intelligent menneske med fornuft
For å gjennomføre idealet
Har han forsterkning av den høyeste dyd
Og hans evne til å tenke i dybden og bredden er en åpenbaring av denne dyden
På den måten kan han med de i alt se kontrasten
Og slik vet han hvordan han skal gjenopprette enhetsharmoni for hele verden

Store elver dominerer i daler
Bare fordi de prøver å lede sitt vann nedover

Den som vil ta en høy posisjon
Må tale til folket fra bunnen og oppover
Og den som vil være først
Må demonstrativt stå bak folket

Når en vismann gjør dette, går på denne måten
Han er ikke en byrde for noen, og ikke et åk på noens nakke
Og når han er foran, virker han ikke som en hindring på veien
Villig skyver folket ham fremover
Og klandrer ham ikke for deres problemer
Vismannen kjemper mot ingen: og derfor
Har han ingen verdig konkurrent

Intet forhold er evig, ikke for alltid
Når noe prøver å bli målt og sammenlignet
Mister det over tid verdien av den målingen
Og med målingen endres holdningen til det motsatte
Det som var mindre vil bli mer
Og tiden reduserer det store
Derfor er store dao urokkelig
Fordi i den virkelige verden kan ingenting sammenlignes med den

Men tre ting er spesielt verdifulle for meg:
Selvoppofrelse i kjærlighet, som gir mot
Å ikke kaste bort noe, som fører til raushet og vennlighet
Og beskjedenhet, som bringer respekt fra folk til myndighetene
Her betyr tap av harmoni å miste balansen av motsetninger
Den som legger mer vekt på vennlighet eller heltemot
Eller i tilfredshet med sitt styre, glemmer beskjedenhet
Hans død venter uunngåelig
Det som vil bringe seier i kamp, er kjærlighet
Og kjærlighet uinntagelig i forsvar, beskytter
Den som elsker: himmelen beskytter ham 🌿

En erfaren kriger har ingen lyst til kamp
En formidabel fighterhelt vil ikke miste selvkontroll
En klok strateg vil ikke starte slag noe sted på feltet
Og en stor leder vil ikke stoppe før sin egen ydmykelse
Hvis han ønsker å se folket under sin innflytelse
Det er et talent å vinne seier uten vold
Det er kunsten å styre mennesker med letthet
Allianse med landet og med himmelen
Og med erfaringen fra våre forfedre

Krigskunsten sier: behold muligheten for bevegelse
I stedet for å stå og vente på gjester, er det bedre å være gjest
Det er bedre å gå tilbake i stedet for å gjøre fremskritt
Forandre styrkens plassering, slik at ingen ser denne forandringen
Gjør deg klar, men vis ikke forberedelse
Og i det tomme rommet, få fienden til å levere slag
Alle disse tiltakene fører til seier uten kamp

Men det finnes ingen fiender farligere enn de svake
Når seieren virker lett for deg, nær, allerede i dine hender
Er det lett å glemme reglene
Og tape

Når slaget mellom to hærer begynner
Den som angrer på det og er lei seg, vinner

Jeg tror jeg taler så enkelt og at mine ambisjoner og intensjoner er så klare
Men dessverre ser jeg ikke forståelse av meg hos noen
Fordi det er ett problem her
Ord og handlinger er de ytre manifestasjonene av bevissthet
Og begynnelsen av sjelens bevegelser er uutsigelige og kan ikke fanges
Og kan ikke direkte forstås av en annen, av noen andre

For oss alle gir unikhet oss verdi
Men det bringer også vanskeligheter i kommunikasjonen i relasjoner
Og vismannen bærer forgjeves juvelen i sitt hjerte
Det er bedre for folk å se forskjellene i klær

Å vite at du ikke vet, fører til stor suksess
Hvis du ikke kjenner kunnskapens grenser, vil du være i trøbbel
Og bare midt i lidelse på grunn av kunnskap vil du kunne redusere skaden
Vismannen forstår og er bevisst
Opprinnelsen og årsakene til mulige forviklinger
Og går ikke inn i alle slags feil, mistak

Når man i disiplinens navn tvinger folk til lydighet med makt
Ser man vanligvis det motsatte resultatet
Hat vil være svaret på tvang, på undertrykkelse
Men når ledelsen ikke er bygget på frykt
Den når høye horisonter
En vis hersker forstår ledelsens kraft
Og han viser den ikke frem for noen, demonstrerer ikke kontroll
Han mister ikke sin ære, tørster ikke etter hengivenhet, helliger ikke seg selv
I stedet for glitter foretrekker han effektivitet

Den som ikke kjenner frykt, og våger å handle
Han dømmer seg selv og andre til døden
Men med beskjedenhet, ro, mildhet, den som ikke kjenner frykt
Han vil redde andre og selv ikke dø

Og begge drives av gode ambisjoner
Men man kan ikke forvente preferanser fra himmelen
Og vismannen vil aldri våge å forutsi
Hva godt eller ondt vil skje, hva resultatet vil bli

Selv den sterkeste helten vil tape mot skjebnen uten kamp
Skjebnen kommer uten å kalle, og uten ord svarer den
Uten en plan utfolder skjebnen usynlige nett
Og ingen kan unngå dem, ingen kan forhindre dem

Man bør ikke skremme folk med døden, folk bør ikke være redde
Når folk ikke er redde, er det ingen vits i straff
Men hvis befolkningen er redd for døden
Og noen vil bryte loven
Og for å ikke miste makt, ære og loven
Må du oppfylle trusselen din
Fange forbryteren, straffe og drepe
Vil du ta en så alvorlig beslutning?

Den som alltid tar beslutninger
Avsier dom uten anklager
Han gjennomfører og fullbyrder den også
Det er ikke verdt for en hersker å holde en øks
I stedet for dødens mester å prøve å hogge
Med egne hender, risikerer han å skade seg selv

Under rovdyr-lignende skatter, ran og utpressing sulter folk
Slike sta styring fører til revolusjoner
Når folk har ingenting å tape
Er de ikke redde for døden, og vil prøve å endre sin fremtid
I alle fall blir deres liv fortært av myndighetene

Når en hersker verdsetter sitt liv for høyt, setter høy pris på sitt liv
Reduserer han objektivt, senker prisen på det
Bare de som oppriktig kan overse seg selv
Vet hvordan de skal gjøre noe verdifullt ut av livet sitt

Et menneske er svakt mens det ennå lever
Han er fleksibel og myk, og kan lett skades
Men tiden vil gå og alle hans svake, myke trekk
Vil bli tørre og stive når kroppen hans dør

Alle vesener går mot det samme:
De begynner alle som fleksible og svake
Og avslutter livet som tørre bein
Så ømhet er en livsattributt
Og tørrhet, stivhet og hardhet er dødens tegn

Skam og ydmykelse venter på all dum styrke
For hvert sterkt, hardt tre kan det finnes en sag
Det som er hardt og mektig: faller og går ned
Og tvert imot: fleksibilitet og svakhet stiger og vokser

Når en kriger trekker i en bue-streng
Bøyer han seg, senker den høye enden av buen
Og det nederste hjørnet løfter han
Jo mer han trekker, jo mer velger han overskuddet av strengen
Mer bevegelsesrom og håndbevegelser
Og jo mer truende blir kraften til den elastiske buen fra begge ender
Og slik gjør dao:
For å effektivt styre, kontrollere vår verden
Prøver det å redusere, minimere overskudd
Og gjøre opp for mangelen

Bare folks vaner og skikker motsier dao
Slik som når det er vanlig for dem å ta fra de fattige
Og gi til noen som allerede er rik
Bare den som har en forståelse av dao
Er glad for å dele med verden
Selv om vismannen ikke forventer hjelp fra noen
Han er ikke stolt, avviser stolthet i saker han fullfører
Og å bli anerkjent av folket søker han ikke 🌿

Det finnes ingenting i verden mer formbart og mykere enn vann
Men det vet alltid hvordan det skal beseire det mest solide, hardeste, faste
Det svarer ikke når det får et slag
Det absorberer enhver kraft uten å etterlate spor et eneste minutt
Alle vet at det svake beseirer det sterke
Og mykheten seirer over det faste
Men i livet, i praksis, er det svært få som anvender eller bruker dette faktum

Og forgjeves gjentar vismannen stille for seg selv:
Bare den herskeren er perfekt som oppfører seg som en gud
Han som tar på seg, og uten å skjelve aksepterer landets skam
Alle statens ulykker tar han på seg
Men dette er ikke til å tro: og denne paradoksale sannheten
Oppfattes som en løgn

Når du må dempe din irritasjon
Gjenstår det likevel nag i din sjel
Og det kan åpne en mulighet for ondskap
Det er ikke godt å tvinge folk til ydmykhet

Ved å foretrekke å forplikte seg selv til andre
I stedet for å se andres plikter
Den som er med de-dyden ser viktigheten av avtaler
Mens andre bare vil ha rettigheter og fordeler

Dao er upartisk og fremhever ikke kjære
Skjebnen favoriserer bare den som bevisst utfører sin plikt

Jeg drømmer om et lite land
Med få mennesker og naboer så gode
Fornøyde med livet
Og redde for døden
Fjerne land trenger de ikke

De har alt de ikke trenger å misunne
Men de bruker ikke sine redskaper
Det finnes båter å seile med
Og vogner å ri på
Men ingen vil reise med dem
Selv om det finnes våpen for ro
Er det ikke ønske om erobring
De avviser oppfinnelser
Generasjoner fra vismenn
Fedrenes skikker holder de igjen

Deres enkle mat vil smake så søtt
Hjemmespunne klær vil passe meg
Livet i deres hjem er rolig
Livet i deres hjem er lett
Skikker som er vidunderlige

La nabolandet være bare et skritt unna
Og derfra kunne jeg høre bjeffing av hunder
Til døden vil jeg ikke gå dit, noe sted
Så jeg vil aldri trenge å vende tilbake til mitt hjem
Jeg ville levd i ro i mange år
Og med fremmede, med andre mennesker aldri kollidere

Sannferdig trofast tale skjer ikke vakkert
Og vakre ord er ikke overbevisende

Verdighet uttrykker seg ikke i strid
Og den som krangler: besitter ikke sannheten

Evnen til å se sannheten er ikke knyttet til utdanning, til kunnskap eller tilegnelse
Og allvitenhet har ikke den riktige tolkningen av kunnskap

Den som tåpelig samler sin kunnskap, er ikke vis
Og vismannen: jo mer han gir: jo mer legger han til sin visdom: jo mer vinner han

Som den høye himmelens dao: bare å gi liv til verden uten noen skade
Slik er vismannens dao: å skape og aldri gå inn i noen strid 🌿

	февраль 2024
ПН	ВТ	СР	ЧТ	ПТ	СБ	ВС
			1	2	3	4
5	6	7	8	9	10	11
12	13	14	15	16	17	18
19	20	21	22	23	24	25
26	27	28	29